Den siste spiker’n

Verden rundt oss flyter av forbruksvarer, reklame og nyhetsinformasjon som ikke bare tar tid, krever penger, men også danner et livsgrunnlag for en hel generasjon av degenererte aper. Igjen er tiden inne for å spørre oss om de tre store spørsmålene.

Hvor kommer vi fra?

Hva gjør vi?

Hvor er det vi skal?

For det første vil jeg herved tørre å postulere en sannhet som du kun må være sinnsyk for å ikke akseptere. Vi er alle aper. Jeg er ikke ateist, men jeg er hellig overbevist om at mine forfedre satt i træne, spiste bananer og pellet lopper av pelsen på hverandre. Vi er en del av naturen og må bøye oss for de lovmessigheter som alle andre dyr må bøye seg for. Blir det overflod av mat, blir det overflod av aper. Blir det for mange aper, blir det mindre map på hver enkelt ape. Utrydder apene livsgrunnlaget for sin egen mat og sitt eget økosystem dør utryddes også apene.

For det andre vil jeg også hevde at hvis vi har noen mening med livet så må det være å nyte, siden dette er den eneste formen for verdimåling vi har. Du kan komme til himmelen enten gjennom 1puling og spising, 2følge “lover” slavisk eller 3selvutslette seg selv (Kirkegaard + Hinduismen). En fellesnevner for alle tre faktorene er at de gir en følelse av kontakt med noe større. Våre forfedre var ikke bare aper, de var også modeller for våre guder. Vi er modeller for fremtidens guder, hvordan vil folks syn på det overnaturlige være da? Skal vi følge naturvitenskapens syn på mening med livet er vi alle kun batterier for energi som etterhvert som de slutter å forbruke slutter de også å lade. Jeg kan fint leve med dette.. kan du? Du skal dø og gud eller universet bryr seg ikke om deg.

Hvor er det så vi skal? Spiller dette egentlig noen rolle? Spørsmålet i seg selv er ikke hvert å fokusere på hvis du ikke tror på et helvete eller en utvelgelsesfase etter døden. Trolig skal du som individ og bevist massse av reprodusert energi ikke noe steder. Du er kun en brikke av dna på en lang stige mot økt komplekistet. Det er like mye liv i en stein som en katt. Vi kan bare identifisere oss mer med katten.’

Hva er da viktig i livet. Jeg vet hva bidé, BNP og tøymyknerproduker for noe, men har det noen funksjon på vår overlevelse og utvikling som art? Har dette noen plass i et jeger/sanker system? Vil en gorilla bry seg om samlet forbruk av blader totalt fordelt over alle goraller i verden? Hvorfor i helvete sitter jeg her og skriver ned noe som ikke har noen betydning for kompliseringen av DNA?

Bare synd at den trolig er vakker grunnet all forurensingen og at dette skaper et unaturlig fargespekter fra solnedgangen.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/10/30/552125.html

På grunnlag av alle de idiotiske svarene som kommer etter denne artikkelen i dagblandet føler jeg at jeg bare må gi min fulle støtte til hauge og andre som vil sinke utviklingen. Vi trenger ikke mer vekst. Vi har hatt en enorm vekst de siste femti årene og selv om det fortsatt snakkes om noe få som ikke får ta full del i vellferdsgodene har dette med skjevfordelig å gjøre og ikke at vi ennå ikke har pumpet opp all oljen. Ok hør her jævla sytere: Det er vel ikke meningen at vi skal kjøre alt til helvete bare fordi vi skal prøve å redde noen mennesker? Vi har prøvd dette nå i over sytti år, men uten annet resulat enn en ukrontrollert befolkningsvekst. Skaper vi mer velstandsvekst i verden fører det ikke til mer enn at det blir flere fattige og sultne fordi folketallet stiger og de øverste rekker på klasseskillet grabber til seg for mye. Med bare et par fritt levende tigre igjen i verden, en sjø nesten tom for fisk og snart ikke mer is på arktis og i himalya klarer jeg ikke helt å engasjere meg for minstepensjonister, økonomisk vekst og teknologisk utvikling. Infrastrukturen vår er god nok, sykehusene er mer enn bra nok og vi har gode skole og utdanningsmuligheter. Vi har det så sinnsykt mye bedre i Norge enn resten av verden. Likevel er det aldri bra nok. Bruker vi 100 milliarder mer på sykehus og helse til neste år vil resultatet kun være at året etter vil vi fortsatt klage og kreve ytterligere 100 milliarder. Bruk sykkel, buss, trikk og tog din bleikfeite faen! Det hjelper på helsa!

Vi dør for sent, føder feil og utvikles ikke

Vi har nå trolig stagnert, utviklingsmessig og det eneste vi kan håpe på er mutasjon for å fremme utvikling mener arveforsker Hans Marius Tonstad.  Professor Steve Jones mener menneskets evolusjon er i ferd med å stanse opp og at mennesker om tusener av år kommer til å være stort sett som oss. Mennesket forplanter seg nå for ofte før det dør, hvilket fører til at genene uansett går videre. Hurra vi blir flere, men ikke bedre.. Hva skal man si? FAEN! Jones leder universitetets avdeling for genetikk, evolusjon og miljø:

Vi har blitt for mange og blir flere og flere
Det fylles til randen og tyter og gror
Vi presser oss på og dytter og dreper
Dytter og dreper oss vei på vår jord

Der fikk jeg sagt det, dette grusomme tabu
Vi har blitt for mange, vi er mer enn nok
Vi produserer og bygger, hugger og føder
Føder flere folk til en forferdelig flokk

Vi er som virus, parasitter og igler
Snylter og tømmer til det er intet igjen
Vår fremtid er sikret en populasjon på milliarder
Til jorden er dekket av kun kvinner og menn

Havet tømmes og skogene brennes
Mer er ikke nok og mange vil ha mer
Det konsumeres og kjøpes og etes og bygges
Alt blir til intet og vi blir til fler

Enkel er formelen selv om problemet er floket
Jo mer mat vi dyrker jo flere vi blir
Den samme loven gjelder for ulver og løver
Men blir det for mange er det sulten de rir

Selv om formelen er enkel så klarer vi å rote
For millioner sulter og klarer seg ikke selv
Noen dør av fedme, andre av hunger
Men så øker og øker vår flokk like vel

For hundre år siden var vi to milliarder
Om noen år så krysser vi syv
Hvis alle skal mettes og bo og forbruke
Finnes det da plass til trær og til dyr?

Før ville jeg nok begynne denne setningen med at ”angsten traff meg som en ti tonns sommerfugl midt i fjeset”, men denne dagen var angsten erstattet med aggresjon, sinne og frustrasjon. Byen lå der som en stor svulmende kreftsvuls, med sin eksos, høye mørke bygginger og innbyggere som spyr ut cO2 på t-banen som rabbisbefengte hunder. Lukten av tunge, jeksler og drøvler renner nedover vinduet i form av kondens og koagulerer til en geleklump av sivilisasjonens største utbytte, slim. Her og der står trær og minner meg på at jeg er på helt feil sted. Jeg er også på feil tid.

Folk som blir spurt om hva de ville endre i historien svarer gjerne at de skulle dratt tilbake i tid og tatt livet av folk som Hitler, Stalin og Pol Pot. Ikke jeg. Hadde tidsmaskinen vært i min besittelse hadde den første turen gått til å dra tilbake til 10.000 år før Kristus, til et sted i Asia, for å ta livet av det første mennesket som bestemte seg for å legge et frø i jorda. Hele jordbruksrevolusjonens far, Adam, ødeleggeren av en verdensordning som hadde fungert helt fint i milliarder av år. Skal vi ta bibelhistorien bokstavlig burde jeg vel også hengt rundt i noen dager for å sørge for at Kain også får en kule i pannen. Symbolikken for at bonden og jorddyrkeren Kain, tar livet av sin bror Abel, gjeteren og jegeren, er bare for sterk. Historien handler ikke om hvordan bror dreper bror eller forhistorien til Midtøsten. Historien handler om hvordan de som dyrket og manipulerer jorden presset sitt levesett ned over hodet til naturfolket som bodde i området. Kain som dreper Abel er selve spådommen på hvordan internasjonale korporasjoner, verdenspolitet og misjonærer sprer sykdom, ukultur og fremmede leveregler basert på en fremmed moral. Hele menneskets entré er ikke mer spesiell enn entreen til elgen, glassmaneten eller Ebolaviruset, likevel setter vi oss selv som jordens herskere og diktatorer, og presser denne forståelsen over på mennesker som har levd i henhold til naturens lover i tusener av år. De er primitive fordi de ikke dyrker jord, bor i hus av mur og stål og ikke har slimklumpen av sivilisasjonens ånde rennende nedover vinduet på t-banen. De er primitive og lever feil fordi de ikke har selvmord, sinnssyke, tyveri, grådighet og dop. Disse fem mangler er virkelig noe å omfavne sivilisasjonen for å få tilgang til. Vi kan bare ikke akseptere at de er i så balanse med seg selv, naturen og alt levende rundt seg at de ikke har behov for å ta livet av seg eller dope seg selv til dumhet for å få dagen til å gå. De har nok av alt til å ikke ha behov for å stjele og grådighet eksisterer ikke grunnet mangel på ting å være grådige over. Og deres mentale helse er i vater, grunnet at de helt klart vet sin plass i systemet og ikke trenger å velge mellom 1000 forskjellige jobber, utdannelser og frokostblandinger. Abelfolket har ikke behov for eller tid til å tenke over at noen bryster er mindre enn andres og at de ikke lever opp til foreldrenes karrieremessige forventinger, siden du ikke trenger å gjøre annen enn å fiske, reparere litt på hytta du lever i og passe på at ikke ungene går for langt fra landsbyen.
Når vi er inne på Ebolaviruset kan jeg med en gang si at det var en enorm skuffelse. Det samme kan sies om Sars, Fugleinfluensa og andre sykdommer som VG påstår vil senke teppet for over halvparten av oss. Vi er for mange mennesker. Der fikk jeg jammen slått spikeren på hue. Vi er for mange. Og skulle de nå komme en eller annen sutrete humanist å si at vi bare fordeler godene vår feil så kan han prøve å spise slimklumpen nederst i hjørnet på T-banevinduet for så å utale seg igjen. Ja jeg elsker livet, ja jeg er misantrop.

I 1950 var vi 2,5 milliarder mennesker på jorden og flere millioner av disse menneskene levde under sultegrensen. Men ekspertene roet oss ned og sa at vi produserer mat til over 3 milliarder mennesker og at det er fordelingen det er noe feil på. I 1960 var vi 3 milliarder mennesker på jorden og flere sultet nå enn før. Men siden vi tross alt produserte mat til over 3,5 milliarder mennesker burde det ikke være noe problem å øke befolkningen. Vi kan alltids øke befolkningen fordi vi alltid kan øke produksjonen av mat. Nå i 2008 begynner vi å nærme oss 7 milliarder mennesker og over 800 millioner sulter mens 3 milliarder av oss er undernærte og de resterende er feite. Vi produserer mer mat enn noen gang og vi klarer fortsatt ikke å fore de sultne. Det eneste vi sørger for er økt populasjon. Når skal vi forstå? Er det så jævlig vanskelig?

Formel: Økt produksjon av mat = økt befolkningsvekst

Noen vil her påpeke at befolkningsveksten er størst i de landene som ikke øker produksjonen av mat, det er helt sant, men formelen sier ikke noe om hvor populasjonsveksten øker. Lager USA mer mais kan det godt bety at befolkningsveksten skjer i Afrika og India. Lager Tyskland mer biff, kan befolkningen økes på Filippinene. Alt er et stort balanseregnestykke. Ressurser fordeles og økt produksjon ett sted fører til økt populasjon et annet sted.

Det er også på sin plass å nevne at folkevandringer og immigrasjon også øker befolkningen i verden totalt sett. Her vil jeg gjerne bruke et eksempel. Hopi indianerne i USA hadde sine grenser mot Navahoene sitt territorium. Ble det for mange Hopi indianere kunne de ikke bare flytte over til Navahoene grunnet at de snakket et annet språk, hadde en annen kultur og de ville kjempe med nebb og klør for å hindre at det ble for mange mennesker inne i sitt eget territorium i forhold til naturressursene. Det var derfor lettere for Hopi indianerne å bruke tid på å holde sin egen befolkning nede, enn å gå til krig med Navahoene for å få mer tilgang til fisk, vilt og bær. I dag er det noe annerledes, New Yorkere som er lei av menneskemassen, trangt om plassen og høye hus flyttet i store tall til New Mexico for å oppleve fred, stillhet og natur. De som allerede bor i New Mexico svarer med å lage bumperstikkers: ”If you really loves New Mexico, move back where you came from”. Ut I fra det overnevnte tror jeg at jeg skal drite i å snake om u-hjelp, jeg tror dere skjønner hvor jeg vil. Vi er for mange, vi bruker for mye og bor på steder vi ikke skal bo og ødelegger derfor for de artene som naturlig bor der.

Og på den måten bruker vi opp ressursene i et område før vi flytter primatkroppene våre over til neste territorium. Virus fungerer på samme måte. Et destruktivt snyltevesen, med evighetskomplekser, overdreven hedonisme og en klokkeklar tro på at vi står utenfor de naturlover som gjelder for alt annet levende. Hele jorden er basert på milliarder av år med balanse og utvelging, der artsmangfold er sikringen for å holde planeten levende. Snart er vi kun tre arter igjen på hele planeten; mennesket, kua og risplanten.