Den siste spiker’n

Vel, da er det snart bare en uke igjen av dette året. Egentlig trives jeg ikke med en kalender som viser at tiden går forbi og aldri kommer tilbake. Tiden er ikke en strek hvor vi konstant beveger oss mot slutten. Tiden går i ring, der vi konstant kommer tilbake til det samme punktet. Er det noe vi ikke rakk, rekker vi det kanskje neste gang. Det er ikke noen vits i å ha dårlig samvittighet i evighet, for vi vil alltid kunne gjøre noe for å rette opp. Vi er alle gaver livet har gitt oss, selv om gleden kommer og gleden går.

Uansett, jeg kan ikke bruke resten av dagen til å postulere min stillehavsmentalitet. Hva er 2008? For oss, for meg, for deg, ja deg ja.. Du vet jo godt hvem jeg mener hvis du egentlig kjenner etter, og tenker litt logisk i forhold til hvem som har interesse av å lese hva jeg skriver i min offentlige tankebok. 2008 ble det første året uten ****, det ble det første bevis på onde dager, på at helse betyr alt og at hvor mye enkeltpersoner påvirker livet ditt. Ufattelig hva man skal plutselig takle. Egentlig er 2008 det året hvor jeg lengte tilbake til da jeg var liten. Noe som i seg selv er ganske sterkt, da jeg alltid har sett gleden i å bli eldre. Plutselig drømte jeg om bekymringsløse dager i barndommens sommerkveld. Da de hvite flekkene på verdenskartet var rett utenfor døren. Jeg kommer tilbake dit, bare gi meg tid kjære.

2008, jeg falt tilbake på norsk/Svensk  musikk; Vamp, Kalvik, DumDumboys, Kent, Björn Afzelius, Marit Larsen osv. Vi flyttet for oss selv ut i skogen. Med trærne rundt meg føler jeg meg aldri mer kjedsomlig alene. Dessuten kan jeg høre en rar brumming inne i stammene når vinden blåser, frosten går i bakken eller treets sevje stiger og synker. Dette året leste jeg både Mengele Zoo og Ishmael rett etter hverandre og fikk blod på tann når det gjelder aggressiv miljøkamp. Jeg kan vel være takknemmelig for at jeg ikke fant de bøkene når jeg var seksten. Så lenge jeg kan huske har jeg ment det er for mange mennesker på jorden, og jeg blir svett når  jeg tenker på at jeg puster inn det de puster ut.  Endelig fant jeg vitenskapsmenn, forfattere og filosofer som mener det samme. Jeg fant neoprimitivismen, neotribalismen og håp i fremtidens utvikling mot en miljøvennlig sci-fi drøm.

2008, jeg gikk i kloster i frankrike, rømte igjen og fant noen fantastiske små landsbyer. Jeg blir en dårlig munk, men er flinkere til å være reisebums, ostebohem og rødvinsfilosof. Jeg fant Jonas og fant også meg selv som liten gutt i voksen kropp. Jeg begynte å skrive denne bloggen og tok opp tråder fra ungdommens ville blomster.

Dette er kanskje den mest egosentriske teksten jeg har skrevet til nå, men føler at jeg får noe ut av det. Allerede nå lyser det litt opp, og der står også solen opp. 22 desember.. Jeg lever her og nå.

Tror jeg flipper. Hvorfor bruker jeg mer enn et utpust på noe jeg ikke engang bryr meg om? Jeg er som sagt tidligere ikke spesielt religiøs og har ikke noe forhold til hva som skjer etter døden. For alt jeg vet er paradis kun et verktøy i imerialismens klassekamp for å få folket til å tro på et belønnelse etter et liv i arbeid, sult og fattigdom. Jeg lever nuh! og jeg er fanget i min egen hverdag. Alt jeg vil gjøre er å gå barbeint på stranden, se solen gå ned over stillehavet og elske. Reising og pulig er trolig ikke regnet som veldig dannet eller gentlemanverdig, men jeg har vel heller ikke de egenskapene som skal til for å ønske å bli høyesterettsdommer eller politiker. Jeg vil puste, se ting gro og klappe på dyr. Men i stedet sitter jeg time inn og time ut på et kontor og prøver å skape mening i kaos og pleibere. Klipp håret og få deg en jobb! Har jeg ikke medfølelse og empati for mine landsmenn? Hvorfor bryr jeg meg så mye mer om en stamme på Papua New Guinea enn Hansen og Hassani i Oslo? Om kvelden skrur jeg av alt lyset i stua, tar på meg en tropehjelm, fyrer i peisen, drikker mørk rom fra Guatemala og ser på Lawrence of arabia. I’m mr. Brightside. Hva ellersk skal man forvente. Vår foreldregeneransjon bygde ikke landet, de var desertgenerasjonen. Vi er faktisk ungene til desertgenerasjonen, hva skal vi tolke av dette. Finnes det noe søtere enn desert som vi krever,,, eller er det vi som sitter igjen med oppvasken. Trolig det siste med tanke på forurensing, overbefolkning og verdenskonflikter. jeg vil ikke ha kake..  jeg vil ha Samoa, Roratonga og Moorea.. også færøyene da selvfølgelig.

Elska meg nú – nú morgunin rísur
Og spinnur úr skýnum klæði av gull
Elska meg nú – nú másarnir skróla
Av sjóluft og elskhug er stova tín full

Elska meg nú – nú sóglæmur dansa
Og kýa tít nakna og sóbrúa hold
Elska meg nú – ið friðsæla valdar
Ta dragandi stund, tá alt vaknar á fold

Í leiki í gjár tú vart rúsað av eydnu
Og vinið tað lat úr tín innasta ham
Tá vit dansaðu sá eg ígjønum títt klæði
Eg kendi i nektandi eygum eg svam

Elska meg nú – tú mín eymleika kennir
Sum barnið við bróst mtt sovnaði søtt
Elska meg nú – mína styrki tú kennir
Eg óvardur eri og blóð mítt flótt

Dette har tatt lang tid. Det er nå over ett år siden vi kjøpte den lille hytta i skogen, som nå har blitt til det lille huset i skogen. Vi har ennå ikke internett eller tv og det var litt stille å stå opp i dag. Men du store himmel så deilig det var å titte ut vinduet og se trærne rundt oss. Midt på natten kan man se siluettene av tretoppene som gynger mot nattershimmelen og høre skoglyder. Vi tente på i peisen, åpnet en flaske vin vi ikke klarte å fullføre, så litt av Jungelboken på DVD og gikk til sengs. Så alene vi var. Oss to alene i skogen, langt bort fra alt som var kjent og normalt. Det var skremmende og helt fantastisk. Jeg må si at det tok litt tid før jeg fikk sove, men jeg sov godt.

Rart å se på resultatet av alt arbeidet. flere timer med maling av tak, legging av fliser, saging av bjelker, riving av vegger og bygging av kjøkken og nye rom. Og det rareste er at det var vårt. Vårt alene.

27 åring bosatt i skogen med katter og liten rødhåret kone. Aka: Merqurio Casablancas

Jobber med rådgivning og karriereveiledning, interesserer meg for reiser, friluftsliv, Papua New Guinea, filosofi, antropologi, gitarer, politikk og esoterikk.

Drikker helst: Rum og Sør Afrikansk rødvin

Spiser helst: Vilt og morsomme matretter fra husmøde fra hele verden

Ser helst på: Animal Planet, Michael Palin, Blackadder eller David Attenborough

Hører på: Alt som kommer fra sjelen og ikke fra rike amerikanske produsenter

Leser helst: Hunter S. Thompson, Edgar Allen Poe, Gert Nygårdshaug, Tolkien, Khaled Hosseini, fagbøker om naturvern og populasjonsteori, Daniel Quinn, John Zerzan og Andre Bjerke

Sover helst: ved siden av Linn