Og vi er tilbake.
Den siste spikeren var ikke slått helt inn og verden er fortsatt ikke ideel så det vi trenger er selvfølgelig flere bloggere. Indonesia begår folkemord på West Papua, haien forsvinner fra havene og merqurio har begynt med økohøns.
Og ikke minst. I går knuste “hundekoppen” min, et billig barnekrus med bilde av en blå hund i orange genser som jeg har hatt siden dåpen. Noen slektninger var innvitet til dåpen og siden de bodde i indre hedmark var det ikke mye butikker rundt til å kjøpe noen gave i. De kjøpte derfor denne koppen, og tenkte nok ikke at dette skulle være min viktigste materielle gjenstand i 29 år… Hadde huset brent ned hadde jeg reddet min kone, katten og kruset. Bilder, mac, sterio og Les Paulen kunne godt ha brent ned uten at jeg hadde følt noen stor sorg i forhold til det jeg føler nå. Det er jo egentlig ganske fjernt å knytte seg opp i mot et krus, men det har nå alltid vært der og jeg har alltid drukket te og kakao fra det. Nesten daglig. Det er en materiell gjenstand og jeg skulle vel egentlig ha skammet meg over den sorgen jeg nå kjenner, men nei det akter jeg ikke. For meg føles det ut som den siste delen av barndommen min gikk i gulvet. Latterlig, men likevel sjokkerende tragisk på ekte Seinfeldvis.
Faen!
