Den siste spiker’n

Det har sluttet å surkle i brystet, men hosten er der som en konstant dårlig samvittighet. Jeg har ikke blogget på år og dag, har ikke  trengt å blogge og har fått min oppmerksomhet på andre måter (ikke det at så mange var innom bloggen). Men noen ganger må man bare gåt tilbake, se på dokumentasjonen av ens eget liv og reflektere. Rett før jul satt det seg en djevel i brystet mitt og jeg ble liggende i cosylantåke. I dag sitter jeg og lurer på hva jeg vil bli. Jeg har blitt headhuntet av et forsikringsbyrå, men grøsser litt ved tanken. Blir som å gå fra RV til Venstre over natten. Vi ender vel alle opp som korumperte eldre utgaver av oss selv før eller siden, men vær så snill, ikke i dag.  Søknaden er sendt til Røde Kors, please send meg til Haiti.