Og turen går til Rarotonga og Italia og Tyskland og…
Endelig er billettene kjøpt, passet pusset og det eneste jeg mangler er noen shady shades til å bekle mine allerede solbrune øyne. Fem uker med soling, bading, fisking, dykking og tattovering. Eventyret til Cook Øyene starter i mars og avsluttes i mai, etterfulgt av en ukes lederseminar i Italia og et bryllup i Tyskland. Alt i løpet av våren.
Jeg må si at jeg har gledet meg til dette lenger enn jeg har hatt billetter, da jeg i over 20 år har drømt om stillehavet.
God damn!
At noen kan suge så hardt….
and not i a good way..
Jeg har opp gjennom livet hatt ulike personer i hatlyset og nå topper lista seg med “wannabe gangsterrapper” Jesse Jones, et elendig bremsespor av en rapper som postulerer den ene suckerlåta etter den andre med innhold som prøver å beskrive hvor hardt det er å være svart i oslos drabantbyer og ha en forkjærlighet for bitches, hoes, biler og penger. Dette kan jo ikke lille Sambo få tak i lovelig så han hater jo også politiet og oppfordrer til vold med menn i uniform. Min dag hadde vært reddet om noen kunne ta denne lille fremtidige snylteren, gi han en McDonaldsuniform og la meg få bestille en dobbel cheese med shake to go!
Til Dyremishandlere!
http://www.dagbladet.no/2010/12/08/nyheter/innenriks/dyremishandling/katter/14631020/#comments_container
Hei.
Jeg vil begynne med å si at jeg ønsker dere alt vondt. Jeg ønsker at dere utsettes for det samme dere har gjort mort dyrene. Det er forstålig at folk dreper for å spise, men pining av dyr har ingen annen funksjon enn å tilfredstille psykisk trang til sadisme. I mine øye er dere lavest på nytte-rangstigen. Lavere enn pedofile og voldteksmenn. Jeg har mer medfølelse for døde hudceller enn dere. Hadde det vært opp til meg skulle dere få nakkeskudd og regningen for kula skulle dekkes av deres foreldre, hvis eneste synd var å sette til verden et sadistisk søl av genetisk materiale. Deres verdiløse kropper skulle males til pulp og serveres til virvelløse dyr i havet så intet spor av deres misserable eksistens eksisterer på jorden. Jeg tror ikke på tilgivelse av deres handlinger. Dere er og blir ren ondskap. Og i en overfylt verden burde dere være de første til å forsvinne.
Not in love
Ok. jeg har tidligere skrevet om mitt forhold til Robert Smith og the Cure. Det er skammelig nok uker mellom hver gang jeg setter på Cure, men da stemmen til Smith rasper gjennom høytalene på jobben, hjemme eller i det jeg beslaglegger sterioen på fest er jeg ti år tilbake med en gang. Og nå har det skjedd igjen. Chrystal Castles som sikkert noen og enhver kjenner fra Øya, eller etter at de vokste i fra agyness deyn og oppdaget alice glass, har mixet seg inn på robert smith og innspilt Not in love med smith som vokalist. Smith gjør som Smith gjør best, tar over hele showet og begrenser Glass til bridgen, men det fenger som helvete og plasserer seg inn på lista sammen med Management og Naked and Famous over band som rocker sofaen ut av vinduet.
I’m in love!
Og vi er tilbake.
Den siste spikeren var ikke slått helt inn og verden er fortsatt ikke ideel så det vi trenger er selvfølgelig flere bloggere. Indonesia begår folkemord på West Papua, haien forsvinner fra havene og merqurio har begynt med økohøns.
Og ikke minst. I går knuste “hundekoppen” min, et billig barnekrus med bilde av en blå hund i orange genser som jeg har hatt siden dåpen. Noen slektninger var innvitet til dåpen og siden de bodde i indre hedmark var det ikke mye butikker rundt til å kjøpe noen gave i. De kjøpte derfor denne koppen, og tenkte nok ikke at dette skulle være min viktigste materielle gjenstand i 29 år… Hadde huset brent ned hadde jeg reddet min kone, katten og kruset. Bilder, mac, sterio og Les Paulen kunne godt ha brent ned uten at jeg hadde følt noen stor sorg i forhold til det jeg føler nå. Det er jo egentlig ganske fjernt å knytte seg opp i mot et krus, men det har nå alltid vært der og jeg har alltid drukket te og kakao fra det. Nesten daglig. Det er en materiell gjenstand og jeg skulle vel egentlig ha skammet meg over den sorgen jeg nå kjenner, men nei det akter jeg ikke. For meg føles det ut som den siste delen av barndommen min gikk i gulvet. Latterlig, men likevel sjokkerende tragisk på ekte Seinfeldvis.
Faen!
Passiv Aggressiv
Det har sluttet å surkle i brystet, men hosten er der som en konstant dårlig samvittighet. Jeg har ikke blogget på år og dag, har ikke trengt å blogge og har fått min oppmerksomhet på andre måter (ikke det at så mange var innom bloggen). Men noen ganger må man bare gåt tilbake, se på dokumentasjonen av ens eget liv og reflektere. Rett før jul satt det seg en djevel i brystet mitt og jeg ble liggende i cosylantåke. I dag sitter jeg og lurer på hva jeg vil bli. Jeg har blitt headhuntet av et forsikringsbyrå, men grøsser litt ved tanken. Blir som å gå fra RV til Venstre over natten. Vi ender vel alle opp som korumperte eldre utgaver av oss selv før eller siden, men vær så snill, ikke i dag. Søknaden er sendt til Røde Kors, please send meg til Haiti.
Overgivelse & flukt, eneste utvei. 0slo 2009
En eller annen gang mellom båten og trikken hadde jeg sovnet. Det er alltid en slik stund hvor du ikke husker å ha gått på trikken, da jeg sikkert sovnet et eller annet sted på båden ute i indre oslofjord. Siste sikre minner var av boken jeg hadde lest før jeg sluktnet som et påskelam i jerusalem. Den massive psykosen slår inn i det alle stormer av båten for å rekke trikken, bussen eller en eller annen t-bane. Man bare blir med i flokken, ingen tanke, ingen idé, bare ren massesugesjon i trangen til å finne en tilhørighet mellom kontorlokaler, lønningsutbetalinger og slaver av det frie utdanningsmuligheter. Jeg bor i hytte i skogen. En lur visjon for en som ikke vil assimileres eller integreres inn i storkapitalens bunker. Et sted tror jeg at jeg har høner. Idémessig selvforsynt, barrikadert og skyldig i landsbygdas råhet ovenfor politikere og fotgjengere i storbyen. Jeg bor i en hytte, naiv og skremt av lyden fra metropolen, overgangen fra båten til trikken blir derfor en twillightzone med esoteriske lys og slørete blikk. Hvor er jeg? Hvem er jeg? På vei til et papirflytteprosjekt for å få flere papirer fra et sted til et annet. Alt blir lettere, alt blir mer elektronisk. Magiske øyeblikk der man skjønner at man ikke gjør noe nytte for seg, kun reiser første klasse med strømmen. Alle instinkter koker sammen til et sammensurium av lykke,hat, apati og dødsangst. Midt i det hele våkner en liten del av deg og alt du ønsker deg er en safarihatt, ståpikk og en colt 1911. Et lite glimt av det darwinistiske himmelriket som holder det hele sammen bak kulissene. Du får ikke barn, de kommer og tar deg.
Er det essensielt i forhold til vår overlevelse?
Verden rundt oss flyter av forbruksvarer, reklame og nyhetsinformasjon som ikke bare tar tid, krever penger, men også danner et livsgrunnlag for en hel generasjon av degenererte aper. Igjen er tiden inne for å spørre oss om de tre store spørsmålene.
Hvor kommer vi fra?
Hva gjør vi?
Hvor er det vi skal?
For det første vil jeg herved tørre å postulere en sannhet som du kun må være sinnsyk for å ikke akseptere. Vi er alle aper. Jeg er ikke ateist, men jeg er hellig overbevist om at mine forfedre satt i træne, spiste bananer og pellet lopper av pelsen på hverandre. Vi er en del av naturen og må bøye oss for de lovmessigheter som alle andre dyr må bøye seg for. Blir det overflod av mat, blir det overflod av aper. Blir det for mange aper, blir det mindre map på hver enkelt ape. Utrydder apene livsgrunnlaget for sin egen mat og sitt eget økosystem dør utryddes også apene.
For det andre vil jeg også hevde at hvis vi har noen mening med livet så må det være å nyte, siden dette er den eneste formen for verdimåling vi har. Du kan komme til himmelen enten gjennom 1puling og spising, 2følge “lover” slavisk eller 3selvutslette seg selv (Kirkegaard + Hinduismen). En fellesnevner for alle tre faktorene er at de gir en følelse av kontakt med noe større. Våre forfedre var ikke bare aper, de var også modeller for våre guder. Vi er modeller for fremtidens guder, hvordan vil folks syn på det overnaturlige være da? Skal vi følge naturvitenskapens syn på mening med livet er vi alle kun batterier for energi som etterhvert som de slutter å forbruke slutter de også å lade. Jeg kan fint leve med dette.. kan du? Du skal dø og gud eller universet bryr seg ikke om deg.
Hvor er det så vi skal? Spiller dette egentlig noen rolle? Spørsmålet i seg selv er ikke hvert å fokusere på hvis du ikke tror på et helvete eller en utvelgelsesfase etter døden. Trolig skal du som individ og bevist massse av reprodusert energi ikke noe steder. Du er kun en brikke av dna på en lang stige mot økt komplekistet. Det er like mye liv i en stein som en katt. Vi kan bare identifisere oss mer med katten.’
Hva er da viktig i livet. Jeg vet hva bidé, BNP og tøymyknerproduker for noe, men har det noen funksjon på vår overlevelse og utvikling som art? Har dette noen plass i et jeger/sanker system? Vil en gorilla bry seg om samlet forbruk av blader totalt fordelt over alle goraller i verden? Hvorfor i helvete sitter jeg her og skriver ned noe som ikke har noen betydning for kompliseringen av DNA?
Israel i halsen
Nå er det nok, det har egentlig vært nok i mange år, men de siste dagers kvalme har satt sine spor på hverdagens gleder. En hel verden er enig om å bygge opp Gaza etter Israels faenskap tidligere i vinter, men grensene er stengt for frakt av glass, betong, stål treverk og sement. Her skal ingenting bygges opp igjen. Når grensen også er stengt for vann, mel, brød og medisiner er det vel ikke store vurderingsevnen som skal til før man forstår hva som var målet for krigen. Israel for israelitter!
Jeg blir også kvalm langt inn i drømmeverden av å til stadighet høre om hvor antisemittisk Norge er. Jævla hykleriske drittsekk, Manfred Gerstenfeld! Hvem er det som drar inn jødedommen til en hver tid. Hvem er det som setter likhetstegn mellom Israel og jødedommen? Resultatet blir at enhver kritikk rettet mot Israel også blir rettet mot jødene og kritikeren blir jødehater. Du har definert oss (og meg med) som jødehatere. Jeg håper din frokost blir laget på skinke og melk.
Til Hillary Clinton: neste gang du står og holder en tale om løsninger i midtøsten og foreslår en tostatsløsning, ikke stem i mot dette forslager ved neste Fn møte som USA allerede har gjort flere ganger.
Jeg vil også ha en bok som gir meg og mitt folk rett til et større landområde.
Vedisk mandag
Det har i kjølvannet av Shantaram oppstått en liten dilla på India i det siste. Ok… nå skal det sies at jeg siden universitetet har vært interessert i Upanishadene og vedisk religion, men i går fant jeg noe som satt alt på plass i det jeg leste meg igjennom Isha Upanishad.
Og når det vise menneske har sett
at alle ting som lever, lever i
hans eget selv, blir han omsider fri
for illusjon. Han ser at alt er ett.Det titter opp på Gud og ser seg selv
Plutselig fant jeg den linken jeg trengte til å kombinere den gnostisk kabbalistiske tankerekken sammen med østen filosofi uten at jeg behøvde å ta i bruk buddhismen. Ikke at buddhismen ikke har noe for seg, men opplevelsen av å også kunne inkludere upanishadene var ny. Nå skal det sies at hele buddhismen har røtter som er så godt flettet sammen med de vediske at det er umulig å klartskille overgangen fra vedisk til buddhismen. Var Buddha veder, eller kunne man kalle han for hindu? Spørsmålet blir litt i samme gate som om jesus var jøde, armeer, sufi eller noe nytt. Nihilo nihil fit - ingenting kommer fra ingenting.
Sitter å titter på billetter til Goa. Turisthelvete blandet sammen med gamle hippier, ny rave og øde strender. Har man lyst har man lov.